Fucking Åmål

Idag har vi sett en film på skolen som heter "Fucking Åmål", som da er en svensk film fra 1998. I forbindelse med det skal jeg skrive litt om den. 

Identitet handler om det grunnleggende og eksistensielle spørsmålet "hvem er jeg?". Spesielt rundt ungdomstiden, når kroppen blir forandret og man er i overgangen fra barn til voksen. Samtidig som man skal lære å takle sin egen kropp, må man også lære seg å takle de sosiale forventningene som er knyttet til voksenrollen. 

Siden filmen er laget for 15 år siden er det selvfølgelig mye som har endret seg siden den gang, de er 14 år og drikker noe som ikke var vanlig for meg. Jeg begynte ganske sent i forhold til de fleste på min alder og yngre. Mine venner begynte heller ikke å drikke så mye før meg, men nå for tiden er det begynt å blitt ganske normalt å begynne så tidlig. Vi vokser stadig fortere opp virker det som, jeg ser på barn som er rundt 10 års alderen som går rundt med sminker og dyre merkeklær, når jeg tenker tilbake når jeg var på den alderen var jeg ute å lekte og brydde meg fint lite om hvordan jeg så ut og hvem som likte meg. 

Mobbing er noe som alltid har pågått, trangen til å skal legge noen under seg når man selv er langt nede kommer nok alltid til å være der. Mobbingen i filmen pågikk direkte til den personen det handlet om eller bak ryggen, nå er disse to også veldig aktuelt men vi har også fått internett og telefon som gjør det mye enklere for folk å mobbe andre. Man ser ikke hvor mye man sårer en annen person om man bare skriver stygge ting over nett, og ofte klarer man ikke å skjønne det selv hva man egentlig driver med. Det finnes også muligheter for å være anonym når man slenger dritt, som gjør det enda enklere. Ingen konsekvenser, med mindre de klarer å finne ut hvem det er. 

Seksualitet synes har vært ganske likt slik som den gang, men jeg synes det er blitt litt drøyere nå. Folk føler presset om sex allerede i 12-13 års alderen, selv om de ikke er klar for å ha det så gjør de det. Sex er noe som skal være to personer som elsker hverandre, ikke en så og si fremmed person som du har kjent noen timer. Jeg tror de fleste vil vente på den spesielle som de kan dele det med, men siden  det er blitt så stort press så blir det fort vanskelig. 

Selvfølelse har veldig mye å si i ungdomsalderen, jeg selv har måttet jobbe i 5 år etter jeg ble mobbet for å klare å si helt ærlig at jeg er fornøyd med den personen jeg er. Det med selvfølelse har nok alltid vært et problem for folk, jeg tror det er derfor det er så mye mobbing. Alle har nok litt problemer med selvfølelsen, noe som vertfall kommer når man har så mange forventninger fra folk rundt seg. 

Filmen har nok hatt en betydning for noen når det gjelder åpenhet rundt homofili, mens andre fortsatt er veldig usikker. Men budskapet er jo å stå for hvem du er, det er da du endelig kan finne lykken på en måte. Og det gjelder selvfølgelig ikke bare for homofili, alle er annerledes og det er noe man selv må lære å leve med.