torsdag 6. juni 2013

5-6 åringer

Jeg har tenkt å skrive om aldersgruppen 5-6 åringer, altså 1 klassinger. Jeg skal skrive om hvor langt de er kommet i utviklingen og slikt. 

I denne alderen er kroppen veldig preget av at den er i sterk fysisk vekst, dette gjør at barnet ikke har like god kontroll over kroppen som før. Den snubler, dulter borti, støter til, ødelegger ting og motorikken er ikke en god venn på denne tiden. 

Barnet går også gjennom en 6-års krise, som da er det omvendte av trassalderen. Barnet er nesten ikke til å kjenne igjen og den kjenner nesten ikke seg selv igjen - kroppen skyter i været mens det indre krøller seg sammen. Dette er noe som vil komme på styr etterhvert. 

Det kan være stor forskjell på 5 og 6 åringer, i 5 års alderen kan de alt og er best; men når de kommer i 6 års alderen kan man ingenting og ingen trenger dem. Barnet blir også mer selvstendig - det begynner på skolen, får seg nye venner og er kanskje med på en del fritidsaktiviteter. 

Barnet får nye språklige utfordringer, den grunnleggende språktilegnelsen er nå unnagjort og det er på tide med høyere nivå. De fleste språklydene er på plass, de fleste ordbøyningene er i samsvar med voksenspråket og barnet behersker de vanligste setningsstrukturene.

Barnet begynner på skolen, noe som også kan bli en utfordring. Mange barn mestrer forandringene veldig bra, de har kanskje allerede begynt å kjede seg i barnehagen, men det betyr ikke at barnet klarer å sitte helt i ro på en stol i 20 minutter. 

Sosiale/emosjonelle:
- Blir mer selvstendig og har kontroll over oppførselen sin.
- Forstår rett og galt, og reglene i eks. Spill. 
- Liker å leke sammen med andre, det å være alene er ikke like morsomt lengre. 
- Kan spørre alvorlige spørsmål, ta barnet ditt på alvor. 

Forståelse:
- Forstår tid.
- Sorterer ting i farge, størrelse eller form.
- Tegne personer og hus.
- Kopiere bokstaver og litt fra hukommelsen. 

Fysisk:
- Glad i å være i aktivitet; er flink til å klatre, skli, huske og danse.
- Kan fange en middels stor ball.
- Kan stå på en fot en liten stund.
- God kontroll på skriving og tegning, kan fargelegge innenfor strekene. 

Språk:
- Snakker klart og kan ha en samtale om daglige emner. 
- Kan si navn, adresse, alder og fødselsdato.
- Spør om betydninger av ord, og kan beskrive hva eks. En kniv kan brukes til.
- Liker å lytte til historier, synge og drive med rim og regler. 
- Liker vitser og gåter. 

onsdag 24. april 2013

Urie Bronfenbrenner

Urie Bronfenbrenner har en teori om at utviklingen av barn blir påvirket av alle de forskjellige miljøene de beveger seg i, og at det er en sammenheng mellom alle arenaene. Han delte modellen sin i 4 deler: Mikrosystemet, Mesosystemet, Eksosystemet og Makrosystemet.

Mikrosystemet: miljøene, situasjonene og arenaene barn og unge ferdes i eller på.
Mesosystemet: båndene og samspillet mellom de ulike miljøene, situasjonene og arenaene de unge ferdes i eller på.
Eksosystemet: andre miljøer som personene sjeldent eller aldri besøker, men hvor det skjer ting av betydning for personens liv og utvikling.
Makrosystemet: kulturelle og subkulturelle mønstre i samfunnet i forhold til tradisjon, politikk, sosial organisering osv.

onsdag 6. februar 2013

Besøk av helsesøster og politistudent

For en stund siden fikk vi besøk av helsesøster og en politistudent i klassen. Med helsesøster informerte hun oss om identitet og seksualitet, mens politistudenten snakket om observasjon, rus, tobakk, kriminalitet og hvordan det var å jobbe mot å bli politi.

Helsesøster sa mye om hvordan det var å være ung å føle seg annerledes, hun ga mye eksempler på det å fortelle til folk om man eks. var homofil eller lesbisk og eksempler på hvordan de rundt tok det. Hun sa også hvor noe om det presse vi ungdommer hadde på oss når vi var ung, og alle forventningene andre folk hadde til oss og hvordan det påvirket selvbilde.

Politistudenten begynte med å snakke om observasjon, noe som de gjør hver dag. Han snakket om hvor viktig det var å følge med om man hadde misstanke, også hva vi skulle gjøre om eks. En forelder kom ruset til barnehagen for å hente barnet. Det med rus, tobakk og kriminalitet er noe politiet har mye med å gjøre, så han pratet en del om hvordan man så på en person at de var ruset, og lover og regler rundt det. Det han pratet mest om var nok hvordan det var å gå på politihøyskolen, det var mest om fagene, kroppsbygging, praksis og slike ting.

onsdag 9. januar 2013

Fucking Åmål

Idag har vi sett en film på skolen som heter "Fucking Åmål", som da er en svensk film fra 1998. I forbindelse med det skal jeg skrive litt om den. 

Identitet handler om det grunnleggende og eksistensielle spørsmålet "hvem er jeg?". Spesielt rundt ungdomstiden, når kroppen blir forandret og man er i overgangen fra barn til voksen. Samtidig som man skal lære å takle sin egen kropp, må man også lære seg å takle de sosiale forventningene som er knyttet til voksenrollen. 
Siden filmen er laget for 15 år siden er det selvfølgelig mye som har endret seg siden den gang, de er 14 år og drikker noe som ikke var vanlig for meg. Jeg begynte ganske sent i forhold til de fleste på min alder og yngre. Mine venner begynte heller ikke å drikke så mye før meg, men nå for tiden er det begynt å blitt ganske normalt å begynne så tidlig. Vi vokser stadig fortere opp virker det som, jeg ser på barn som er rundt 10 års alderen som går rundt med sminker og dyre merkeklær, når jeg tenker tilbake når jeg var på den alderen var jeg ute å lekte og brydde meg fint lite om hvordan jeg så ut og hvem som likte meg. 
Mobbing er noe som alltid har pågått, trangen til å skal legge noen under seg når man selv er langt nede kommer nok alltid til å være der. Mobbingen i filmen pågikk direkte til den personen det handlet om eller bak ryggen, nå er disse to også veldig aktuelt men vi har også fått internett og telefon som gjør det mye enklere for folk å mobbe andre. Man ser ikke hvor mye man sårer en annen person om man bare skriver stygge ting over nett, og ofte klarer man ikke å skjønne det selv hva man egentlig driver med. Det finnes også muligheter for å være anonym når man slenger dritt, som gjør det enda enklere. Ingen konsekvenser, med mindre de klarer å finne ut hvem det er. 
Seksualitet synes har vært ganske likt slik som den gang, men jeg synes det er blitt litt drøyere nå. Folk føler presset om sex allerede i 12-13 års alderen, selv om de ikke er klar for å ha det så gjør de det. Sex er noe som skal være to personer som elsker hverandre, ikke en så og si fremmed person som du har kjent noen timer. Jeg tror de fleste vil vente på den spesielle som de kan dele det med, men siden  det er blitt så stort press så blir det fort vanskelig. 
Selvfølelse har veldig mye å si i ungdomsalderen, jeg selv har måttet jobbe i 5 år etter jeg ble mobbet for å klare å si helt ærlig at jeg er fornøyd med den personen jeg er. Det med selvfølelse har nok alltid vært et problem for folk, jeg tror det er derfor det er så mye mobbing. Alle har nok litt problemer med selvfølelsen, noe som vertfall kommer når man har så mange forventninger fra folk rundt seg. 
Filmen har nok hatt en betydning for noen når det gjelder åpenhet rundt homofili, mens andre fortsatt er veldig usikker. Men budskapet er jo å stå for hvem du er, det er da du endelig kan finne lykken på en måte. Og det gjelder selvfølgelig ikke bare for homofili, alle er annerledes og det er noe man selv må lære å leve med. 

tirsdag 8. januar 2013

Observasjon

Observasjon betyr å iaktta eller undersøke og brukes til å skaffe nødvendig informasjon om et et bestemt barn eller en gruppe med flere barn. Det er også mulig å observere utemiljø og hvordan det påvirker de som er der. Man skriver ned det man ser og reflekterer over det.
Det som må til for å kunne klare å observere på en god måte er at vi har oppmerksomheten mot det som skal observeres og konsentrerer oss, vi burde også ta notater eller en annen form for dokumentasjon på det som skjer. Og om du har skriftlig observasjon skal det bare inneholde det man faktisk ser eller hører. Man må også huske at det er ikke lov å utgi navn.

Hvorfor skal man observere i pedagogiske institusjoner? I barnehage, skoler, osv. Er de ansatte med på å utvikle barnet, og for å kunne gjøre det på best mulig måte må man vite hvordan hvert enkelt barn er og tenker. Man må se hvor barnet er i utviklingen og muligheter for hvorfor det eks. henger litt etter de andre barna på samme alder. For å vite hvordan hvert enkelt barn er og tenker må man vite mye om bakgrunnen og familietilstanden, man kan også finne ut på barnet om det ikke har det så bra hjemme. For å kunne utvikle barnet på best mulig måte må man forhindre skader som skjer fysisk og psykisk, om barnet blir eks. mishandlet hjemme er det viktig at vi klarer å følge godt nok med på barnet for å finne ut av det tidligst mulig. Vi har ansvar for hvert enkelt barn, og må derfor observere for å klare å gjøre jobben vår så godt vi kan.
 



Dokumentasjon betyr å synliggjøre praksis som brukes til å informere om arbeidet som gjøres og å utvikle det pedagogiske arbeidet. Det er også et viktig grunnlag for refleksjon og læring. Dokumentasjon kan være bilder, video, det jeg gjør nå - skriver ned, ta et opptak eller barnetegninger.





mandag 7. januar 2013

Sosial kompetanse

Kari Lamer mener at sosial kompetanse består av fem hovedpunkter: Empati og rolletaking, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse og lek, glede og humor. Jeg skal nå prøve å forklare disse punktene.

Empati og rolletaking:
Empati er å leve seg inn i andre menneskers følelser og ha forståelse for andre perspektiver og tanker, det å kunne se situasjoner fra en annen persons side. Rolletaking er den rollen man er, at man klarer å skille mellom rollene. Er man på arbeid er man ansatt, ikke datter, osv.

Prososial atferd:
Prososial atferd er hvis noen utfører positive sosiale handlinger, det kan være å gi ros, er vennlige, og viser at de bryr seg. Det å dele, gi hjelp og inkludere andre går også under dette. Man gjør noe som er positivt for andre selv om man selv ikke får noe tilbake.

Selvkontroll:
Selvkontroll er at man klarer å tilpasse seg fellesskapet og tar hensyn til andre. At man klarer å utsette egne behov og ønsker i situasjoner når det er en felles avgjørelse er også viktig. Om eks. En lærer blir veldig sint på en elev, må den ha nok selvkontroll slik at han eller hun plutselig ikke slår til eleven, selv om det er veldig fristende.

Selvhevdelse: 
Selvhevdelse er at man klarer å heve oss selv og våre meninger på en god måte, man klarer å motstå gruppepress. Om alle vennene dine røyker, og du selv er sterkt imot røyking, så klarer du å motstå å begynne med røyking. Man må være selvstendig.

Lek, glede og humor:
Lek er viktig for alle barn, derfor må man kunne skille lek fra annen aktivitet og lære seg å tolke ulike lekesignaler. Evnen å kunne leke med andre er en forutsetning for sosialt samspill med andre barn.

Jeg er veldig enig med henne, for å kunne møte omverdenen på en god måte må man kunne sette seg inn i andre sin situasjon for å unngå unødvendige konflikter, og det å kunne skille mellom de forskjellige rollene du har er også viktig for å kunne være profesjonell i det yrket du har. Og for å hjelpe andre er det men prososial atferd også veldig viktig, det hjelper vertfall på min dag om noen sier noe positivt til meg. Og selvkontroll er selvfølgelig også kjempe viktig, for å unngå politibråk osv. Og selvhevdelse selvfølgelig, man må kunne klare å styre seg unna dårlig miljø med dop osv. Og til slutt, lek, glede og humor, det er utrolig vanskelig å gå en hel dag uten å le, og om jeg ikke ler på en hel dag så er det ikke en bra dag for meg.